Langt fra sitt rette element

En vakker vinterdag, en vakker båt, bare så synd det er nesten seks tonn å flytte på for å ta en tur på fjorden …

Fristende

I krana på vei til vinterlagring

Smil på plass for vinteren

Da er 2010-sesongen definitivt over, ihvertfall på vannet. Truls og Fredrik tok utfordringen å få Smil på land på strak arm da rederen måtte holde køya etter en muskelstrekk i ryggen dagen før. Takk for innsatsen, karer!

Nå er det andre aktiviteter fram til krana løfter båtene tilbake i en isfri fjord 30. april 2011. Da er vi nok ganske klare til å seile igjen!

En god datamaskin har gitt sitt siste skjermbilde

En gang for lenge, lenge siden, da denne korrespondent var IT-konsulent og fri programvare-entusiast (det siste er jeg fremdeles, selv om jeg ikke lever av det lenger) gikk det gjetord om at Linus Thorvalds hadde fått en HP nc6000 og var strålende fornøyd. Man hadde egne kontakter i HP, og bestillingen av en maken var raskt plassert. Dette må ha vært i 2004. Siden dengang har den bærbare vært innhold i reisevesker, på sykler, i fly, i bil og i båt. En meget bereist maskin. Og den har kjørt Debian, Ubuntu, Fedora og Windows XP, den har fått mer minne og større disk siden den var ny, men lite stell og omtanke.

Siden Smil ble levert før påske i år har maskinen bodd ombord, og det har overrasket meg hvor godt den har greid seg i det lite datamaskin-vennlige miljøet. Men under NM kom det en bølge ned gjennom luka, og da var det slutt. Jeg plukket den fra hverandre en kveld, og det er et under at den har overlevd så lenge. Det var saltavleieringer overalt, og lå et skikkelig lag med salt på kjølekanalen rundt CPU-en. Det luktet svidd elektronikk, og det var nok ikke så rart. En usedvanlig robust HP-bærbar oppga kampen mot elementene etter å ha gitt god service i mange år. Ikke mange datamaskiner lever så lenge med så hardhent behandling, takk til HP for en god design og ypperlig byggekvalitet.

Nå  er spørsmålet hvordan dataløsningen blir neste sesong. En billig bærbar med reserve liggende i et skap? Med plastpose rundt? Eller en mini ATX i et vifteløst kabinett, med løs skjerm og vanntett tastatur? Tips tas i mot med takk

Full innsats etter kryssmerket, opp med den lille blå. Foto: Kathinka Weyns

Litt giring i kastene, 30 knop på det meste. Foto: Kathinka Weyns

Den lille blå ser fin ut, ikke *så* små skuldre på den. Foto: Kathinka Weyns

Kanskje litt mer kick? Foto: Kathinka Weyns

Rett etter målgang i siste seilas revnet storseilet rett i overkant av tredje spile. Timingen var jo grei når det først skulle gå galt. Foto: Kathinka Weyns

En rimelig frisk dag, kald og vindfull som avslutning på sesongen 2010. Fire seilaser, der vi seilte tre. I andre seilas rakk vi ikke starten på grunn av en rift i storseilet. Og vi hadde dagens beste timing der storseilet revnet rett etter målgang i sesongens siste seilas. Tilslutt ble vi fem av 16 deltagere i den lille klassen, og fikk i hvertfall premie Takk til Tom, Erling, Thomas, Lars, Sunniva, Espen og Kjell Morten som alle gjorde en glitrende innsats i den friske vinden.

Værvarsel for Fulehuk fyr til helgen. Friske vinder, og sol

yr.no melder onsdag kveld at det skal blåse ganske friskt til helgen, når NM går i Tønsberg. Vi skal seile på en bane innenfor Fulehuk fyr, med nordavind kan Bolærne nok lage moro med kast og dreininger.

Eh, fransk dekor

Lille Norge er et stort marked for verdens største fritidsbåtprodusent Beneteau. Så da det siste tilskuddet til First-serien, First 30, skulle på turne i Europa var Norge et av de første stoppestedene. Normar har vist båten til potensielle kjøpere og interesserte et par uker, svenskene får se båten når den er ferdig i Son

Fyldig forut

Volum i forskipet

Knekk i spanteformen. Mote eller funksjon?

Normars Kjetil Rekaa var velvillig på plass i Son da vi kom, og dro ut med fire relativt entusiastiske First- og Fenix-seilere. Det første som slår en (hvis man ser bort fra den påtrengende dekoren) er den butte baugen, nærmest litt feit, med et lite baugspryd til å kjøre en gennaker fra. Så lurer man litt på hvordan en så liten båt kan ha to luker foran masten, inntil man oppdager hvor langt bak masten står. Dette er en båt tegnet av en designer med helt andre oppfatninger enn Bruce Farr! Det er knapt plass til lukegarasjen bak masten. Og så er det knekkspant fra omtrent sidevant akterover, og to ror hengt helt bak på hekken.

TO ror!

Dyform vant

Nedgangen fra cockpit til salong er trang og selve luka er veldig kort, man må bøye ryggen bakover for ikke å slå hodet i karmen om man rager litt mer enn gjennomsnittlig. Men nede er båten overraskende stor. Det er nesten ståhøyde for samme litt over gjennomsnittlige ragende. Alle modcons er på plass, selv om det er litt underlig med masten i akterkant av bordet omtrent i forkant av byssa og kartbordet. En helt kurant akterlugar (båten er jo bred som en 40-foter i hekken), et rimelig stort bad med dusj, en enkel forpigg og salong med benker man kan sove på hvis lukene til forpiggen flyttes. Litt bobil. Innredningen er den samme som i vår First 35, lys og funksjonell.

Og vips! Fullengde køyer i salongen med litt velvilje

Samme lyse og praktiske innredning som på 35-en. Sjekk masten som står BAK bordet.

Men vi ble ikke lenge nede, vi skulle jo ut i pøsregnet for å seile. Med to ror er det ikke like lett å utnytte propellvannet i manøvreringen, men Kjetil tok båten rutinert ut av havna i Son. Vi heiste storseil, fathead, og fokk. Riggen har ikke hverken hekkbardun eller lensetakler, det ser litt nakent ut og vil føre til at man setter riggen helt annerledes enn en tradisjonell. Riggen går helt ut i borde på moderne vis, og det er Dyform vant. Håndteringsliner i lukeområdet er standard regattaoppsatt, med gode avlastere og cleats for nedhaler og bomvang. Beneteau har spandert på et Harken tørnehjul bak hvert sett med avlastere, det er en velsignelse. Storseilet er åpenbart tenkt håndert av rormannen alene. Halingen til løygangen sitter på den tverrgående bjelken helt akter (der løygangen også er montert). For dem som er vant til å styre med den aktre armen er det litt fiklete, og halingen er så langt unna rormannsplassen at det er lett å miste tauet. Ikke ideelt, og vil helt sikkert bygges om av mannskap som skal seile enten shorthand eller fullt mannskap. Storseilskjøtet har en grovhalingsende og en finhaling. Disse er ledet fram til bunnen av cockpit tvers av rormannen og kan kjøres av ham eller en av mannskapet. Dette fungerer fint.

God dekkslayout med avlastere på hver side av luka, og to cleat på hver side til nedhaler og kick

Rormannen rekker ikke ned til løyganghalingen, men denne båten trenger aktiv kjøring av den justeringen

Ikke ideelt vær å vise fram ny båt!

Litt lite tilbakemelding fra roret, men full kontroll

Avstanden mellom mast og forstag er mye større enn vanlig på 30-fotere og fokka blir nesten en genoa i størrelse

Den butte baugen går faktisk fint i sjøen

Uvant å se roret ut på siden

Det var helt flatt vann da vi seilte i 10-15 knop mellom Son og Filtvet. Å styre båten er en litt uvant opplevelse, men sikkert bare en vanesak. Til tross for rorkult med flott forlenger er båten helt stum og gir ingen tilbakemelding om hvordan den har det. Den blir litt logjerrig når den krenger for mye, men det le roret holder fint kontrollen inntil det plutselig gir opp og båten broacher. Den skal seiles med aktiv løygang som alle fokkebåter, og kanskje med storseilskjøtet også. Med masten så langt bak blir fokka nesten som en genua i størrelse. Seilene på demobåten hadde ganske flatt storseilseil og en middels dyp fokk, men det så ut som turseil i dacron og det er muligens ikke lagt allverdens omtanke i formen på disse. Vi gjorde rundt 6 knop på kryss, akkurat hvor høyt vi sto var ikke helt åpenbart. Lusene hang klistret til fokka og det var ingen andre båter å måle seg mot. Farten virker ok, og båten akselererte fint i kastene. Vi manglet vekt på ripa, noen hundre kilo der vil utvilsomt hjelpe.

Med spinnaker gikk vi raskt opp i rundt 8 knop på flatt vann i rundt 10-15 knop, og skroget slapp vannet fint på hekken. Ingen planing, men båten vil opp og fram så lenge den seiles flatt og kan bli riktig morsom i 10-15 sekundmeter og litt sjø. Den oppførte seg helt eksemplarisk i det mellomværet vi hadde. Kjølvannet er helt annereldes enn en båt med bare ett ror, det er mindre forstyrrelser av vaket midt på, og tilsvarende mer bak rorene. Uvant. På rom slør og lens var det naturligvis ingen problemer å håndtere båten, da vi skar opp til vinden tvers manglet vi vekt på ripa og roret slapp omtrent som en “vanlig” båt.

Nå var ikke været helt en båtselgers drøm denne kvelden, men vi fikk sett en spennende båt. Den er helt annerledes å seile enn vår First 35, men det er helt sikkert Juan K.s intensjon også. Vi ble ikke helt fortrolig med styringen på den lille timen vi hadde til rådighet, men det vil helt sikkert rette seg med litt tid på vannet. Båten er rommelig nede og seiler nok vesentlig bedre enn de tradisjonelle turbåtene. Det er solgt et par stykker allerede, om de har tenkt å seile regatta skal det bli spennende å se hvordan de hevder seg mot de naturlige konkurrentene.

Lang spinnakerbom, og med gennaker kan det lille baugsprydet brukes

Hekken slipper vannet fint når farten går over 8 knop

Vi satser på greit med vind i NM

Etter mye sjelegranskning har vi kommet til at vi stiller i ORC-NM i år. Det har blitt litt graving i lommeboka også, det er åpenbart at ORC straffer de store unnavindsseilene vi har. Nå mener jo noen av dem vi har snakket med at det ikke er slik, så vi tar en sjanse med å stille med en mindre spinnaker. Uansett, vi vil spare ca 10 sekunder per nautiske mil på et nylonseil som heises ved innfestingen til forstaget i stedet for i mastetoppen og er noe smalere. Vi får se hvordan det går, noe særlig annet er det vanskelig å gjøre noe med. Annet enn å seile bedre enn på Hankø, naturligvis. Baneseilas er gøy, og Smil stiller på linja i Tønsberg

Ispit

I fjor vinter var det kaldt. Veldig kaldt innimellom. Langt ut i mars lå isen helt ut forbi Bjerkøyskjæra. Da hjalp det egentlig lite å ha båten i boblehavn, man kom jo ikke ut allikevel.

Bruk av båten sent på høsten, og kanskje enda viktigere, tidlig på våren, er en viktig grunn til å ha båten liggende i boblehavn. I tillegg er det bedre for skrog og rigg å bli værende i båtens rette element med atskillig mindre belastninger. Men det er enkelte ulemper også, og det går kaldt nedover ryggen på de fleste båteiere når man ser bilder av helt fine båter der bare masten stikker opp av boblehavnen.

Marerittet

Man bør helst sjekke båten annenhver dag i kuldeperioder, kompressoren som holder luftboblene i gang har en tendens til å gi opp når temperaturen synker under 10 minusgrader. Da kan det fort bli problemer med frostsprengning og lekkasjer.

Min reisevirksomhet i jobb og sjekking av båt hver dag om vinteren passer dårlig i hop. Dessuten vil jeg gjerne ha en lett båt til våren, Beneteau sine byggemetoder er ikke spesielt egnet til å avvise vanninntrengning i skroget. Beneteau har heller ikke gjort en spesielt god jobb med undervannsskroget eller kjølen, og vi vet ikke helt hvor god jobb reparatørene gjorde med bunnstoffet i sommer.

Så Smil går på land 16. oktober og ut igjen 30. april neste år. Forhåpentligvis glatt som en barnerompe overalt under vannlinjen For øyeblikket sjekkes beste priser på støtter og presenning, det koster jo ut av hvitøyet! Tips, noen?

Opplag på land, kjent båt og kjent beundrer